Categories

archive Block
This is example content. Double-click here and select a page to create an index of your own content. Learn more.


Authors

archive Block
This is example content. Double-click here and select a page to create an index of your own content. Learn more.
Hallo, asfaltfolket - våkn opp!

Hallo, asfaltfolket - våkn opp!

Kjære asfaltfolket. 

Jeg skriver et brev til dere i dag med et bunnsolid budskap jeg håper treffer dere midt i hjerteroten, som en uventet bolt pistol. Dette er et genuint og velment brev, offentlig for alle å lese og ha en mening om. Jeg kommer sikkert til å tråkke på noens ømme tær, men noen sjangser må man ta ved flere anledninger i livet - og dette er bare én av mange hundre. 

Jeg sitter her å jamrer meg i bekymring for asfaltfolket. De som lever og ånder for den evigvarende desibel som skriker trafikk og klikk-klakk sko på ihjelspyttet asfalt. For tikk-takk på klokkeuret som ser ut til å rotere så fort at en får et hjerteinfarkt. For snikk-snakk på hvert et hjørne. Aldri et minutts stillhet. Aldri. Hvor man lever dagene på speedknappen. 

Det føles som om å være under et konstant press å være et asfaltfolk. Jeg har prøvd det ut i mange, mange år. Bodd i sentrum så sentralisert at jeg måtte sentralisere krefter for å få nattero hver torsdag til søndag. Et evig mas. Kjas. Jag. En plage. 

10454961_717275668336649_2962793313416091209_o.jpg

For vet dere hva dere egentlig går glipp av, asfaltfolk? Mens favoritt kaféen produserer kaffe i hypermodus, står svartkjela til saktekok over et glissent bål klar for nok en tålmodighetsprøve. Mens nattklubben skyter ut lysformasjoner i alle retninger, står en million stjerner og blinker sine siste livstegn ut. Når klokka bikker tre på utestedene og det lyner opp til dramatikk og høylytte nattevandrere, viser naturen sin absolutte, intense stillhet. Du kan bare høre dine egne tanker og din egen puls, som endelig synker til hvilemodus. 

Asfaltfolket er mange. Millionvis. Likevel er ironien brutal og harsk. For hvordan føles det egentlig å være ensom blandt millioner? Jeg vil heller være meg ensom og forlatt til fjells der blandt vær og vind. 

Jeg skulle ønske jeg kunne gi dere en forsinket julepresang med noen av mine naturopplevelser på filmrull: En gul fullmåne på vei opp i blåtimen i trollbindende førti kuldegrader. Det rosa, arktiske januarlyset som vitner om en sol på vei til å våkne fra sin dvale bak horisonten. Eller det øyeblikket hvor øynene begraver seg i dansende flammer som tiner selv en bunnfrossen mann opp fra de døde. Og når det speilblanke vannet med titalls vak slukner til og inn kommer tåka sigende fra intet, og legger seg som et lokk over ørretdammen. 

Jeg skulle så gjerne gitt dere alle disse øyeblikkene hvor en er så fullt og helt tilstedeværende og lever så endelig i øyeblikket. Opplevelser man verken kan få eller finne på asfaltgatene. Man må utenfor lyktradaren og trekke skikkelig luft ned i lungene. Skarp fjelluft. Lun skogsluft. Salt havluft. 

Det er ikke bare hva du ser med det blotte øyet forstår du, asfaltfolk. Det er luktene. Våt mose en fuktig høstdag vs bensin som putrer vedsiden av svett pizzasjappe, vil aldri bli sammenlignbart. Når kulda strekker seg så langt at du ikke lenger har luktesanser, da har du vært ute en riktig kald vinterdag. Det er lukten fra sevje, fra bål, fra blomstereng, fra lyng, fra furuskog, fra bjørkeskog, fra fiskeblod og myggolje som gjelder. 

Det er hva du hører. Den første fuglesang etter en lang, stille vinter. Det er vinden som brøler en sen februarnatt på høyfjellet. Bekken som renner og istapper som drypper. Dyr i leik og brunst byr på mange konserter og den etterlengtet stillhet med gnist og sprak fra bål fyrer opp til ettertanke og ro.

Og det er ikke HVA du har som teller - men HVORDAN du har det. 

 

"Her er min kano, mine garn, min børse og mine hunder.
Skogene og vannene står til min rådighet.
Jeg sitter i skjorteermene foran teltet og føler meg som en millionær."
- Helge Ingstad

 

Skjønnhet er ikke en arkitekttegnet boligblokk. Skjønnhet er utsikten fra toppen av et fjell. Frihet ligger ikke i gågatene. Den finner du i villmarken. Å være under åpen himmel er ikke en straff, men en nødvendighet. 

Det er nok et nytt år.

2017.

Få opp øynene og se til å oppdage hva som finnes utenfor de kalde, sorte asfaltgatene før det er for sent.

Bit for bit forsvinner stadig til folket i de hektiske byer. 

Skynd deg.

Friluftsbøker verdt å lese!

Friluftsbøker verdt å lese!

Hva inspirerer DEG?

Hva inspirerer DEG?

0