Categories

archive Block
This is example content. Double-click here and select a page to create an index of your own content. Learn more.


Authors

archive Block
This is example content. Double-click here and select a page to create an index of your own content. Learn more.
Den nye drømmen

Den nye drømmen

Det var en gang ei ung tenåringsjente som drømte om et hundespann. Drømte om å suse innover de endeløse fjell og vidder med hvitt gull i alle retninger. Jeg husker det enda idag så godt, så godt. Jeg ville flytte fra byen til et øde bygdesamfunn for å erstatte fredagsfester og lørdagsshopping med 8 hunder og en slede. Jeg var vel kanskje rundt 15-16 år. Det var på den tiden kun en fantasi som virket å være uoppnåelig å leve opp til. Inntil nå.

Hundespann i solnedgang, hva mer trenger man?

Hundespann i solnedgang, hva mer trenger man?

Det har tatt meg rundt 8 år siden den gang da å få meg mitt eget hundespann og stolt kunne kalle meg en hundekjører. Det har alltid vært noe fascinerende og kult over de gamle pioneerene som kjørte sine spann igjennom endeløs villmark i tide og utide. Når mann og hunder måtte stå vinterstormene av sammen, når jegeren stallet opp sitt spann i søken på mat. Det er nostalgisk og det er en kultur jeg føler det er verdt å ta vare på. Ikke minst formidle. 

Jeg driver med renraset polarhund og har gjort meg opp noen tanker med hva det er jeg vil med denne hundekjøringen. For det er en livsstil på alle mulige måter. Å ha mange firbeinte venner koster penger og det koster tid. Mye tid. Heldigvis ligger det en stor våt drøm bak alt arbeidet, alle tusenlappene og ofringen av alt annet viktig. Jeg har tenkt mye, vel og lenge på dette - og jeg har kommet frem til at jeg skal gjøre som de gamle pioneerer i sin tid. Jeg skal ta meg igjennom villmarker med mine egne hunder. 

En fantastisk tid vi har her nordpå nå. Foto: Christina Gjertsen

En fantastisk tid vi har her nordpå nå. Foto: Christina Gjertsen

Og slik begynner galskapen. Jeg har bestemt meg. Det blir ekspedisjoner med hundespann som skal bli min "greie". Det skal ikke være kun hva jeg bedriver. Jeg vil fortsette med lange turer og ekspedisjoner på sommerhalvåret også, med færre hunder på slep naturligvis. Jeg vil fortsatt padle kano, jakte, fiske, topptur og alt hva en normal norsk friluftsentusiast gjør. Jeg klarer ikke å gi slipp på milvandrer'n jeg gjemmer inni meg, som elsker slitte fjellstøvler av lær og en litt for tung sekk. Men jeg har kommet frem til at de store ekspedisjonene jeg drømmer om gjerne lar seg lettere gjøre med et hundespann, og hund har nå blitt en så stor del av livet mitt at jeg klarer meg ikke uten.

Livet som hundemamma er ikke så værst! Foto: Christina Gjertsen

Livet som hundemamma er ikke så værst! Foto: Christina Gjertsen

Det er noe spesielt med det å ha hund med på tur. Enten det er én eller flere. Når man er sammen om ensomheten, usikkerhet, redsel og selvfølgelig gode dager - knytter man sterke bånd. Det er også selskap i alle former da hundene har så utrolig mange forskjellige personlighetstrekk. Når du lærer hundene å kjenne lærer du også hvilken hund som vil hjelpe deg i de forskjellige situasjoner. Det handler også om sikkerhet. Hunder kan hjelpe deg langt på vei i farglige situasjoner og er en ressurs jeg har mye større tro på ovenfor moderne teknologi.  

Det er jo ikke til å stikke under en stol at det er bedagelig med sitt eget spann. Å suse stille igjennom skog og fjell med hva du trenger i sleden. Å pakke er ikke lenger din største bekymring og ditt gnagsår. Å ha med litt ekstra kos lar seg som oftest gjøre når trekkraften er hundre ganger mer enn din egen. 

Det må derfor bare bli sånn som jeg har tenkt selv om jeg vet hva det innebærer. Uendelig mange timer og uendelig stort ansvar. Den nye store drømmen er å bygge et rutinert og arbeidsdyktig 10-spann av malamuter. Det kommer til å ta meg noen år, for mine håpefulle er enda ikke unnfanget! Neste år vil jeg nok parre Alaska og Nanook når tiden er moden, og satse på et fullkomment, friskt kull. Det skal heller ikke sees på som usannsynlig at jeg vil importere en valp eller to fra Alaska av en meget dyktig og erfaren hundekjører som driver avl ekslusivt for ekspedisjonsbruk - med de egenskapene de trenger til det.

Når alt dette er sagt, så skal det også sies at det er ikke lenge til neste turprosjekt. Et relativt stort et også om jeg skal innrømme. Det skjer noe i 2017, 18 og 19. Jeg har ikke tenkt å gro fast i hundesleden eller ATV'n her hjemme... Jeg satser alle lemmer jeg har på lange turer fremover. Det er der min lidenskap tross alt ligger, og selv om det har gått skeis noen ganger nå, så er motivasjonen der og rastløsheten ligger og ulmer under overflaten.

 

Drømmene og målene er de samme,

men de inkluderer nå langt flere poter enn før. 

Æ lika det! Hoinnbæsj og pæls! Foto: Christina Gjertsen

Æ lika det! Hoinnbæsj og pæls!

Foto: Christina Gjertsen

Test av vintervotter

Test av vintervotter

Mat på tur

Mat på tur

0