Categories

archive Block
This is example content. Double-click here and select a page to create an index of your own content. Learn more.


Authors

archive Block
This is example content. Double-click here and select a page to create an index of your own content. Learn more.
Kjære bygdetrollet

Kjære bygdetrollet

Bygdetrollet er egentlig et litt urettferdig begrep. For trollet har tilstedeværelse i byen også. Men likevel har det sin kjerne på småsteder hvor "alle kjenner alle" og alle skal aller helst vite alt om alle. Bak gardinene og tre kaffekopper sitter trollene og slarver. Som ekle flått følger de deg så lenge de får sin næring. En umettelig appetitt på sladder og baksnakking. Uten denne blodstrømmen med groms kan de ikke overleve. 

Dette er en dedikert tekst til dere troll der ute. 

 

Som 17-åring fikk jeg min første bemerkning for å skille meg ut. 

"Din PR-kåte fitte" sto det.

Det hamra seg inn i hjernebarken min. Jeg var så ung og jeg tok alt til meg som en liten valp. Såret og lei meg, gikk jeg videre i livet. Men dette skulle vise seg å bli en vanesak. Av alle ting man skal bli vant til her i livet... Så var drittslenging én av de tingene jeg skulle bli herda av. 

Å være en offentlig person har sine baksider. Du skal få høre mye rart om deg selv du ikke visste. Egentlig er det jo ganske komisk at en som ikke kjenner deg, regelrett aldri har møtt deg, kan vite SÅ mye om deg. Det er faktisk helt utrolig! Jeg blir litt imponert faktisk. Sånn helt seriøst. 

Men nå idag er det en helt annen sak. Jeg har blitt gitt en stemme. Kanskje ikke en toppbloggers røst som runger utover det ganske land via nettaviser og andre annonsører. Men jeg har en liten, liten stemme som jeg akter å bruke! Uansett hva det måtte gjelde. Jeg akter å si hva jeg mener. Jeg akter å være ærlig. Jeg akter og ikke være redd. 

Redd for hva da? tenker du. 

Redd for trolla vell. 

 

Tilbake til deg bygdetrollet. 

Du sitter der som en parasitt. Livet går i saktemodus. Du har ikke så mye spennende som skjer i livet, har du kanskje? Hva med et mål? Ikke det nei. Hva med ambisjoner? Ikke det heller. Hmm. Hva med engasjement da? Nei. Ingenting har du. 

For det er i det øyeblikket du gjør livet ditt til å handle om alle andre enn deg selv, du vil slite. Den eneste måten å holde seg ovenpå, er å trekke alle andre ned med deg. Så du kan føle deg likeverdig. Like svak. LIK. 

For hvorfor skal noen få lov å skille seg ut fra deg? Hvorfor skal noen få være bedre enn deg? Eller få ting til, når du ikke får til? Det er jo ikke sånn det skal være. 

Du lever og ånder av andres miserable hendelser. Når noen feiler er det godt. Når noen ber om tilgivelse så ler du. Men vet du hva kjære bygdetroll? Jeg ler av deg. 

For du lever i benektelse. Kanskje leser du dette her og nå. Og du kjenner deg igjen i min beskrivelse av deg. Du ser rødt fordi du føler deg truffet. Har jeg rett? Du tenker på å argumentere, kommentere, synse og spekulere. Men du kan ikke vise deg offentlig. For da ser alle hvem du er. For bare den som føler seg truffet er den som blir sint. 

Så du trekker deg bak gardinene igjen. Der får du fred og ro til å tenke ut hva du skal si til dine. Hva du skal videreføre. For dette kan ikke du la deg gå forbi. For du er tross alt truffet HARDT og PRESIST med denne beskrivelsen.

Og jeg prøver ikke å være slem, kjære bygdetroll. Jeg forsøker bare å grave frem skammen i deg som du har gjemt langt borte i en nedstøvet kiste på loftet. Jeg forsøker bare å fortelle deg at det er lov å endre seg. Jeg tilgir. Alle andre tilgir. Men du må ville det selv. Du må ville gå ut i sola og la trollet sprekke fra topp til tå, så du - den egentlige deg - kan komme ut igjen. 

Syns du jeg er dyp nå? Som om jeg skriver en roman. Du ler i et tappert forsøk på å skjule at jeg har truffet deg hardt og presist

Men jeg ler ikke med deg. Jeg synes synd på deg.

 

Bygdetrollets disipler.

Enhver kongelig må ha sine tjenere som trofast følger en overalt. Sluker alle agn du legger ut. Disse er håndplukket av deg, bygdetrollet. Er de ikke? Desverre rekrutterer du de svakeste ledd. De med den laveste røst og det minste motet. For ingen skal si imot deg og dine meninger, skal de vel? 

Sladder er som en fiskehistorie. Den går fra å være liten og uskyldig, til en mannevond hai. Dine disipler sørger for veksten av fisken. Eller burde jeg være tydeligere her? Historien går fra en munn til en annen og er dermed begynt sin reise på veien fra noe lite til noe stort. 

Dine disipler er dine venner. Dine venner er likesinnede. Likesinnede om å ikke like andre. Å ikke unne andre suksess. Å ikke ville andre godt. Du har opparbeidet en fin liten klan du, bygdetrollet.

Dere ser ned på alle andre og mener høyt om dere selv. Men oss utenforstående smiler til dere likevel. Og det er ingenting som er mer irriterende for bygdetrollet og dens klan enn et oppriktig smil fra dem som var gårsdagens kaffeslarv.

Hvorfor smiler vi? Fordi vi vet at vi har det godt med oss selv i motsetning til deg, bygdetrollet. 

 

Hva gjør man med bygdetrollet, dens disipler og jantelov? 

Det er to ting å gjøre. Enten må du overse og leve videre med trollet som konstant puster deg i nakken. Det er ikke lett og heller ikke for hvem som helst. Men er man tro mot seg selv vil man alltid seire. 

Eller du kan si ifra. Bruke din røst stor eller liten. Jeg bruker min nå. Like mye for meg selv som for alle andre. Trolig hjelper det lite og dette blir som et næringsrikt måltid for nok en blodtørstig flått. I bygda. I byen. Hvor som helst det finnes troll.   

Ikke vær redd. Stå på ditt og vær deg selv. Tør å satse på noe nytt. Tør å ha suksess i livet. La all motgang være din motivasjon fremfor skuffelse. Når bygdetrollet skal legge sin hånd på deg, skal du anse det som et kompliment. Du er tross alt valgt ut blandt mange hundre, kanskjer tusener. Kun fordi du skiller deg ut fra mengden. Uansett hva det er. Bygdetrollet unner deg ikke fremgang i livet ditt. Vær du sikker på det.

Bygdetrollet er og vil alltid være sjalu. 

Ha i mente at det er lov å feile. Ingen er perfekt. Og når bygdetrollet henger over deg for dine feilsteg skal du smile. For at du iallefall prøver. Det er mer enn hva bygdetrollet gjør. Det tør ikke prøve seg på ukjent farvann engang. I ren redsel for de andre bygdetrollene. Bare et bygdetroll vet hvor ufyselig et bygdetroll kan være. 

 

Mitt personlige svar til mitt bygdetroll. 

Kjære bygdetrollet mitt.

Du og jeg har mange feider. Du er ikke bare ét troll, men mange. 

Jeg gir deg mye næring og påfyll, gjør jeg ikke? 

Som offentlig person og med krasse meninger snakker jeg ut. Det liker ikke du, gjør du vel?

Du er fornøyd når jeg får motgang. Du er misfornøyd når jeg lykkes. 

Du følger med som en hauk, men later til å ikke bry deg med hva jeg foretar meg. 

Du kjenner meg ikke. Men du tror du kjenner meg. 

Du tror jeg lar meg knekke, men det gjør jeg ikke. 

Du tror jeg bryr meg, men egentlig så ler jeg. I det stille. For meg selv. 

Kjære bygdetroll.

Vet du hva jeg gjør med deg og oppkastet ditt du spyr ut bak ryggen min?

Vet du hva jeg gjør med meningene dine, sladderet ditt og dine ussle tanker?

Det skal jeg med glede fortelle deg; 

Jeg står opp hver morgen, og tørker meg i rævva med den jævla janteloven din. 

Jeg bader meg i glansen til ditt skue når jeg lykkes.

Og lykkes vil jeg.

For jeg har viet livet mitt til meg selv.

Ikke til alle andre.

TEST: Superlett liggeunderlag

TEST: Superlett liggeunderlag

Bildedryss fra opplysningsløypa

Bildedryss fra opplysningsløypa

0