Categories

archive Block
This is example content. Double-click here and select a page to create an index of your own content. Learn more.


Authors

archive Block
This is example content. Double-click here and select a page to create an index of your own content. Learn more.
Hyllest til Finnmark!

Hyllest til Finnmark!

                               Her er min hyllest til Finnmark og jeg håper dere liker den!


Nei, du finner ikke ti forskjellige sushibarer i én og samme gågate her i Finnmark. Det er ikke 298 cafeer i én og samme by. Trikken, toget og bussen er ikke på hvert gatehjørne. Klesbutikkene er heldigvis ikke for mange heller. Det er ikke noen rød løper inn til en altfor fancy nattklubb med altfor fancy folk. Det er ikke stivt og overpyntet. Finnmark er ikke posh! 

 

Men det er så mye mer. 

 

Bare tidsbegrepet er annerledes fra resten av landet. Man skulle nesten tro at nordpå var et annet univers. Klokka den tikker og går, men det er ingen som faller over ende ved å være banebrytende forsent ute her. Det ligger jo praktisk talt sjarmerende nok i kulturen at klokka ikke alltid samarbeider. 

Mens det til tidvise glamorøse asfaltlivet glitrer i sør, er det andre ting enn storbyer som man legger merke til på Finnmarkskartet. De enorme viddene. Norges nordligste punkt. Spennende kystkultur som møter innlandskultur. Et annet folkeslag. Det er liksom naturen som er Finnmark, i grunn. Det er årstidene, lyset og alle menneskene som innretter seg sesong for sesong. 

Når midnattsola glaner irriterende på en klokka tre på natta, er det mørkt andre steder i landet. Sola som varmer et folk etter en lang vinter. Energien som sprudler i dyre - og menneskelivet. Nesten litt som å bli født på nytt! Alle gjøremål er enklere. Noen jobber dag og natt sommeren over, for dermed å gå i dvale. 

Når det oransje sommerlyset er brukt opp står mørketiden for tur. Men det heter egentlig fargetid. Blafrende nordlys fra og med september vil jage deg i tide og utide. Selv om mørket er altoppslukende i november, er det greit og unne seg noen roligere måneder. Det har tross alt vært en travel sommer i forkant. Peiskos, kakao i koppen og pledd blir dagligdags. Mange ønsker mørketiden velkommen med stearinlys og bøker. Endelig ro. 

Folket er gjestfrie og åpner døra for alle i nød. Stort sett for alle som ikke er i nød også. I et barskt og somtid arktisk klima er en nødt til å stå sammen. En skulle nesten tro det var et overlevelsesinstinkt som henger igjen i sjelene fra gamle dager. Da det var riktig tøft. Kaffen står alltid på kok og det finnes alltid mat til en gjest. Uansett beleilig besøk eller ikke. Det gjelder å behandle andre som en vil bli behandlet seg. Dette praktiseres mye i Finnmark. Det kan tross alt være din bil som bryter ned i minus førtifem kalde neste vinter. 

Det er sterke tradisjoner og kultur som leder an. Reindrifta er motsvaret til Norges sauedrift. Det ligger mye kultur i det samiske samfunnet som i det store og hele blir tatt godt vare på i Finnmark. Av de samiske selv og av de fastboende som ønsker den velkommen. Selv om det finnes uenigheter, er det vanskelig å skulle se for seg et Finnmark uten tusenvis av vandrende rein og samer som forvalter generasjoner med generasjoner med arbeid. Det er til syvende og sist befolkningen enig om enten de vet det eller ikke. 

Naturen byr på seg selv i mange variasjoner i Finnmark. Mat på bordet. Sanking av det som viddene, elvene og myrene har å by på er kanskje hakket mer vanlig enn det å gå i nærbutikken. Viddas gull er tallrik her i nord. Laksen er årets høydepunkt. Snakken om når storlaksen har kommet vil aldri en ende ta. Rypene flagrer enkelte år i store mengder. Tyttebæra som modnes først i september går nydelig til sesongens første reinslakt. 

Jakt, fiske og friluftsliv står derfor sterkt i ånden på folket. Det er en slags forutsetning at man liker naturen og bruker den for det den skal brukes til når man bor her. Det er ikke et krav. Men veiene som strekker seg milevis fra en by til en annen gjør det vanskelig å ignorere naturen. Den er overalt. Sesongene som skifter vil påvirke en enten man vil det eller ikke. Enten det er vårens første tegn til utspring som gleder et mørkt og kaldt vinterhjerte, eller den første snøen som legger seg på frostbakken til minne om kjøligere tider i vente. Hver sesong har sine sider man må leve tett på. 

Så nei. Det renner ikke akkurat over av dresskledde, stressa et folk i gatene. Lunsjen blir ikke tatt annenhver dag på en resturant Ratatouille hvor man kunne fått en ny tv for samme prisen av en hovedrett. Det investeres ikke i ubrukelige merkevesker for å bemerke seg blandt folk. Dette jaget ligger generelt over befolkningen ikke i prioriteringene. For her vil vinteren komme og spiser deg opp levende om du ikke står rustet til å holde den ute. Så fremfor en veske for fire lapper med absolutt null nyttelse, er dunjakka mer kjærkommen en investering. For her er det naturen som bestemmer. Ikke folket. 

Så stigmatiserende vil du kanskje tenke? Men er det egentlig det? Jevnt over er synet og verdiene, tradisjonene og handlingene til folk ganske ensstemnig i Finnmark. Det er det andre steder i landet også. Det er ganske åpenlyst at jeg sammenligner Finnmark med de største storbyene her, og kontrastene vil alltid være farlig store. Og er ikke det fint? Slik at man kan nyte godene av hverandres liv og opplevelser som storbyene sørpå og viddene i nord har å tilby. Slik at man vet å sette pris på det man har. For det er jo tross alt altfor lett å glemme hva en har i blandt. 

 

Finnmark er og vil alltid være annerledes.

Og jeg vil heller ha noe som er annerledes enn noe som alle andre har. 

 

 

Et hjerte i nordlyset. 

Et hjerte i nordlyset. 

Turutstyr - hva bør du bruke penger på?

Turutstyr - hva bør du bruke penger på?

Utstyr og klær jeg bruker SOMMER/HØST

Utstyr og klær jeg bruker SOMMER/HØST

0